To glade kamerater samtaler 

Ove Heskja, som nylig ble pensjonist, jobber i Sykevaktsordningen i Sandnes og hadde fram til i sommer stort sett påtatt seg kjøreoppdrag i forbindelse med sykehusbesøk eller frisørtimer, noe mange eldre og deres pårørende trenger hjelp til. Men i sommer fikk han en ny og interessant forespørsel:

Fast besøksvenn
–Sykevakten lurte opp om jeg kunne tenke meg å besøke en 93 år gammel mann i Sandnes sentrum, fast, en gang i uka, forteller han.

–En av døtrene mine, Berit, den yngste, hadde sett annonsen om Sykevakten, og ringte. Hun måtte svare på en del spørsmål om hvilken kar jeg var og ikke lenge etterpå ble hun kontaktet igjen. De mente de hadde rett mann til jobben, forteller Ottar og smiler mot Ove.

Vi sitter sammen med de to mennene i leiligheten i Gravarslia i Sandnes der Ottar har bodd i flere år. Høstsola utenfor legger et varmt lys over salongbordet der 93-åringen har dekket på til tre og tilbyr kaffe og påsmurt kjeks.

Han kjører fortsatt bil. Handler selv og inviterer gjerne barn, barnebarn og oldebarn både til middag og lunsj, men etter at han brakk lårhalsen i vinter og ble avhengig av rullator, har han behov for hjelp til å komme seg ut. Det er her Ove kommer inn i bildet.

Planen klar
–Han har som regel planen klar når jeg kommer; hvor vi skal dra, hva vi skal handle og hva vi skal spise, smiler Ove som oftest sitter i passasjersetet når de er ute og kjører. Ottar fikk seg ny bil i fjor, en Toyota, koksgrå, og trives godt bak rattet. Men det hender innimellom at han overlater kjøringen til Ove om han ikke kjenner seg helt i slaget.

Det er Sandnes kommune som finansierer sykevaktordningen og kirken som drifter den. Tretten unge pensjonister utgjør dagens team og stiller der det trengs.

– Sykevakten er en sentral og viktig del av arbeidet til Den norske kirke i Sandnes, og vi oppfordrer flere til å ta kontakt. Det koster kun 40 kroner per time pluss kilometergodtgjørelse ( mistepris 120 kr) , oppgir leder for Sykevakten i Sandnes, Luanne Dalmose.

–En helt fantastisk ordning, fastslår Ottar.

–Ove er ideell for meg. Vi to har i stor grad et felles verdigrunnlag, vi har mye å diskutere og kan gjerne også ha forskjellige oppfatninger. Jeg er nok litt bråere, mens han er mer «soft». Om jeg er uenig, sier jeg det gjerne, mens han heller blir litt tyst.

Smil med påfølgende latter lyser enda litt mer opp i stua i leiligheten i Gravarslia denne siste fredagen i oktober.

Noe å se fram til
–Jeg ser fram til og gleder meg til dagene når Ove skal komme og kan leve på turene og stundene våre i flere dager etterpå. I min situasjon, som ville ha vært nokså låst ellers, er dette fantastisk, fortsetter Ottar.

Ove framhever på sin side kameratens omsorg for andre, hans positive innstilling til livet og interesse for folk og ting rundt seg. Han er imponert og kaller timene de har sammen «livgivende».

Kanskje bevilger de seg en koppe kaffe et sted i løypa nå de er ute og handler. Som regel skal de innom flere steder, for, bacon til pannekakene kan ikke kjøpes hvor som helst, det mest smakfulle er å få i butikken på Sandved. Røkt fisk kjøpes i Stavanger, i fiskebutikken i Østre bydel, der den er desidert best, og kjøttdeig handles gjerne inn hos Håland Kjøtt i Klepp.

–Jeg tror vi kjøpte fire kilo sist, for Ottar skulle lage kjøttkaker. Om jeg ikke hadde gjort det før? Da var det på tide og lære, smiler Ove. 

Samfunnsengasjert
Som regel deler de et måltid sammen i leiligheten til Ottar. For da kan de snakke om hva som helst, uforstyrret.

–Du hører han har god oversikt, sier Ove bare.

–Jeg er ingen bokorm, men nyhetene må jeg ha med meg. Sandnesposten og Aftenbladet,   og så kjøper jeg gjerne VG, Dagbladet og av og til også Finansavisen på lørdagene, forteller Ottar.

Livet går sin gang
Ottar Malde har jobbet i oljeselskapet Shell i store deler av sitt yrkesaktive liv, noe som også innebar to perioder i Oslo. Yrkeskarrieren begynte han i Sola kommune, og før det jobbet han, som mange andre på den tiden, på gård. Han vokste også selv opp på gård og forteller om en barndom og oppvekst på Madla, om foreldre som var opptatt av å bidra, - og om krigen. Vi snakker også om familien, om barna hans, barnebarna og oldebarna.

–Fantastiske barn! utbryter han og får raskt følge av Ove:

–De har et godt opphav vet du.

Datteren og mannen har vært i Spania i flere uker i høst, noe som nok ikke hadde vært like enkelt om ikke ordningen med Sykevakten i Sandnes var på plass.

–Det er det som er så fint med denne ordningen. Selv om noen reiser bort, går livet sin gang. Vi kommer inn som avlastere, påpeker Ove før det glimter ertelystent til i blikket igjen:

Ikke helt håpløs...
–For jeg kan ikke reise vekk, - eventuelt må jeg legge inn en søknad i tre eksemplarer – og det sitter langt inne.

–Han er jo 25 år yngre enn meg. Det er ganske mye, men vi er veldig på linje, smiler Ottar.

–Vi er jo kamerater, kommer det fra den yngre pensjonisten.

Om de er fornøyde med ordningen? Ottar sier det slik:

–Jeg har inntrykk av at han ikke synes jeg er helt håpløs...

Tekst: Bethi Dirdal Jåtun

Fakta om sykevakten i Sandnes

Et tilbud for eldre og deres pårørende

Sykevakten drives av Den norske kirke i Sandnes, finansieres av Sandnes kommune og er et tilbud for alle eldre og deres pårørende i Sandnes.

Et flott team på femten medarbeidere, de fleste yngre pensjonister, står klare til å hjelpe enten det gjelder kjøreturen til sykehuset, et tannlegebesøk, en time hos fastlegen, frisøren, fysio- eller fotterapeuten, - eller går inn i en mer fast tjeneste som besøksvenn, der også «trivselsturer», handleturer, kafébesøk el.l. inngår.

Bruker betaler kun kr 40,- per time for tjenesten. I tillegg kommer kjøregodtgjørelse. Det er en minstepris på kr 120,- per oppdrag.

Kontakt oss dersom dere ønsker hjelp eller dersom du kunne tenke det å være med i tjenesten, som er lønnet.

Epost: Sykevakten.sandnes@kirken.no 

Telefon: 46 50 30 40